Vibeke Gottschalck: Hei Jeg er akkurat blitt stolt eier av en Schweikert von Edelweiss (ca 1970) campingvogn. (5 bilder)
Vi er på langtur i Europa med denne ekvipasjen. Har kjørt gjennom Sverige, Danmark, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og nå er vi i Kroatia der vi er noen dager på en diger campingplass med soling og bading. Hjem tenker jeg å kjøre gjennom Slovenia, Italia og Østerrike også, så har vi besøkt 11 land på 3 uker 🙂 Tekst og foto: Sigurd Hesthaug
Vi var invitert til opplevelsedagen til Norsk Motorhistorisk Forening i Skotselv.
NVC representert på treff med facebook-gruppa: «For oss med gamle campingvogner/bobiler» på Seläter Camping i Strømstad.
For et par dager siden ble det etterlyst litt historikk på Bluebird, og her er det jeg har notert meg:
BLUEBIRD : Engelsk vogn med produksjonsstart 1935. Etter krigen skaffet seg et navn for lette og prisgunstige vogner. Grunnlagt av Bill Knott, som var sønn av en auksjonarius. Produksjonslokalene lå i Poole i Dorset. Man satset på rimelige vogner i en nokså enkelt konstruksjon og finish.
Allerede 1949 var årsproduksjonen kommet opp i 2.000 enheter.
1958 ble det laget mellom 200 og 300 vogner i uken.
På slutten av 1950-tallet ble de også importert til Tyskland av en av pionerene i tysk caravanbransje, Hans Breuer. Til Sverige kom de på 1950-tallet via Øresjø Fabrik i Anneberg. Årsproduksjonen var på denne tiden 20.000 vogner. Man var nå representert i alle aspekter av caravanbransjen og 1959 introduserte man også en bobil, Bluebird Highwayman.
Man var nå rangert som nest største caravankonsern på verdensbasis, og Bill Knott bestemte seg derfor for å gjøre om selskapet til et offentlig aksjeselskap, noe som innebar en navneendring fra Bluebird Caravans til Bluebird Investments. Aksjemarkedet tok vel i mot lanseringen og aksjekursen steg raskt fra 14 shilling og 6 pence til 18 shilling.
På begynnelsen av 1960-tallet var det firmaet AB Husvagnsspecialisten på Lidingö som sto for importen. Man havnet 1961 på en 12. plass på den svenske registreringsstatistikken med 18 vogner.
I forbindelse med utstillingen på Earls Court høsten 1961 viste man hovedsakelig stasjonære modeller, og den eneste ordinære campingvognen man hadde tatt med var en Dauphine, og man ga klart uttrykk for at man hadde mer enn nok med å dekke etterspørselen etter villavogner.
1961 gjennomførte Bruce Palmore og frue i en Bluebird Highwayman en tur jorden rundt gjennom Tyrkia, Iran, Afganistan, India, Canada og USA, en tur på rundt 25 000 miles.
Mot slutten av 1962 begynte det å gå rykter om en mulig fusjon mellom Bluebird og Sprite, noe som eventuelt ville gjøre dem til en dominerende aktør i caravanmarkedet. De fleste antok at en slik sammenslåing ikke ville bli noe av, men man overrasket skeptikerne ved den 29 juli 1963 å fusjonere, noe som ledet opp til dannelsen av grupperingen Caravans International, CI. Bill Knott inntok en mer tilbaketrukket posisjon i det fusjonerte selskapet, og etablerte siden BK Caravan i Mannings Heath, som spesialiserte seg på produksjon av villavogner.
1963 hadde Blubird lansert modellen Joie de Vivre, som var en 18 fots vogn med sovealkove plassert over draget, og inngang i endeveggen.
1964 presenterte man modellen Europe 1, som var en 10-fots vogn med sengeplass til fire personer, hovedsakelig tiltenkt eksportmarkedene. Året etter fikk hele modellprogrammet en ansiktsløftning, og man gikk over til å bruke Europe som merkebetegnelse. Senere ble dette endret til Europa for de ordinære campingvognene.
Man plasserte seg i 1965 på en 23. plass på den svenske registreringsstatistikken med 52 vogner.
Bjørn Lahus.