Utdrag av dagboka fra campingsommeren 2012.
Av Arne Lund

Som vanlig var jeg på tur rundt i Europa sist sommer, denne gangen med nytt følge. Etter et Citroen landstreff i Mo i Rana satte vi kursen sydover og gjestet først et veterancampingtreff i nærheten av Køln og deretter et par steder i Frankrike, men av plasshensyn skal jeg innskrenke meg til å omtale siste del av turen.
Hilsen Arne Lund

Oldemor og oldefar på tur

Mandag 9. juli.  7 timers tur fra Carcassone til Besseges i 35 -40 graders varme. Alt var vått, så det ble storvask og en dusj til kvelds.

Tirsdag 10.juli. Ny varm dag som ble benyttet bl.a. til en svømmetur i dammen.

Onsdag 11.juli. Start før kl. 9, med ankomst Puy en Velay litt etter kl.13. En spasertur til butikken skulle ta 10 minutter, men vi brukte nesten en halv time. Franskmenn må antakelig gå svært fort.

Torsdag12.juli. Været skifter fort her. Vi våknet til overskyet og kjølig, og fant det best å ta på langbukser og genser da vi skulle gå til butikken. I dag gikk vi langs veien i stedet for den anbefalte gangveien, og da brukte vi mye kortere tid. Butikken her er trivelig, har stort vareutvalg og hyggelig betjening, så det er en fornøyelse å handle der. Etterpå gikk jeg opp til kapellet på klippen, mens Eva mente at turen ville være for tung. Da jeg kom ned og fortalte at det ikke var så tungt som det så ut til ombestemte hun seg, og vi gikk opp begge to.
Avsluttet med en bedre middag. (hvitting og jordbær med fløte)

Fredag 13. juli. I går glemte jeg å fortelle at vi i kapellet på klippen fikk overvære en katolsk messe med ca. 20 tilstedeværende. Det kunne neppe være plass til mer enn 10 til.
I dag har vi hatt en 6 timers tur til det franske veterancampingtreffet i nærheten av Moulins.
Kjøreværet var førsteklasses, 20 grader og overskyet. Dessverre begynte det å regne like etter ankomst, så nå sitter alle med innesysler. Det passer kanskje bra, for ute er det myggen som
regjerer. Foreløpig er vi 7 ekvipasjer

Lørdag 14. juli. Frankrikes nasjonaldag. Først var vi i Moulins og handlet, noe som tar lang tid, for mange kjøpesentre her er svært store og uoversiktlige. Da vi endelig var ferdige, tok vi feil vei ut av byen, men traff heldigvis en riktig tverrvei,  som viste seg å være den korteste veien tilbake til leiren. Etterpå var det fellestur til byen igjen, der vi besøkte et museum.
Etterpå gikk vi en runde i byen og avsluttet på en kafe. Om kvelden var det fellesmåltid og film fra tidligere treff.

Søndag 15. Juli. Regnvær. Camp  mygghøl var ikke lenger fristende, så vi reiste ved 12-tiden.
På gode veier gjorde vi unna nesten halve veien til Castellane. Overnattet på en bra c.plass like i veikanten. I løpet av kvelden ble plassen invadert av hollendere. En rask opptelling
viste at av de ca. 100 plassene var bare noen få ledige, på 4 eller 5 var det franskmenn, omtrent like mange belgiere, 3 tyskere, 1 svensk, 1 norsk og 1 engelsk. Resten var hollendere.

Mandag 16. juli. Da vi reiste kl 10.30 var det bare 2 vogner igjen på plassen.Det har gått bra unna i dag også, og vi tenkte først å kjøre helt fram og være fremme kl. 1900, men i stedet valgte vi å stoppe en halvtme før, fordi Citroenmuseet for tiden er en byggeplass, og det kanskje kan ta litt tid å finne den beste plassen for vogna.

Tirsdag 17. juli. Installert ved museet. Temperaturen innbyr ikke til stor aktivitet, så vi tar det så rolig som mulig. Det ble bare en liten tur opp til badevannet.

Onsdag 18. juli I dag tok jeg sjansen på å gå til butikken, men det tok dobbelt så lang tid som normalt på grunn av sterk varme og svake ben.

Torsdag 19. juli. I dag ble en liten sightseeingtur brukt som påskudd til å bruke bilen til butikken. Den eneste aktiviteten for øvrig var en times fotpleie i skyggen

Fredag 20. juli Eneste aktivitet i dag var en liten tur i handlesmuget i sentrum. Der er det så smalt at solen ikke når ned, og derfor er temperaturen behagelig. Og så blir det naturligvis en dusj til kvelds.

Lørdag 21. juli. Samme temp, men med en svalende bris, dessverre ikke sterk nok til å hindre oss i å ta bilen til butikken. Vi har hatt en liten maurinvasjon som tilsynelatende var slått tilbake, men ved en liten ubetenksomhet ble en bolle med jordbær som skulle serveres
til dessert stående noen få minutter utildekket. Da gikk det antakelig bud til hele maurslekta om jordbærfest på benken. Vi mobilserte til lynkrig og reddet desserten.

Søndag 22. juli. Klargjøring for Evas flytur hjem. Fordi flyplassen i Nice er ukjent område startet vi tidlig på ettermiddagen, og det var bra, for selv om det bare er to terminaler er det nok veier å gjøre seg kjent med. Jeg forlot Eva i køen til sikkerhetskontrollen, for ikke å
komme så sent hjem. Det var lurt, for etter 5 minutters kjøring punkterte jeg på høyre forhjul.
Det var begynt å regne, og jeg var glad jeg fikk byttet hjul før jeg kom ut i svarte skogen.
Regnet økte hele veien, og ga seg ikke før jeg var i seng.

Mandag 23.juli. Våknet til blå himmel og blikk stille. Jeg klarer ikke å se noen skade på det punkterte dekket, så jeg håper det er nok å legge inn en slange i morgen. Under leting etter verktøy måtte jeg innse at jeg har slurvet meget med rydding i bagasjerommet, der jeg mener det var svært fint da vi startet. Rydding og omorganisering tok svært lang tid og plutselig var det tid for å gå til butikken. Med noen lette skyer og fin vind fant jeg ut at turen skal ta 17
minutter hver vei. Nå er stekt laks, agurksalat og ananas med fløte havnet der det skulle, og jeg kan snart begynne å tenke på hvor mye jeg må ha over meg for ikke å fryse i natt. Siste natt var kald.

Tirsdag 24.juli. I dag begynte jeg med å kjøre det punkterte dekket ned til en bensinstasjon der de har en gammel maskin som kan ta DS-felger. Maskinen til Henri står inneklemt mellom noen biler som må kjøres ut for å få brukt den. Litt senere gikk jeg ned for å se på
markedet på torget. En del juggel, men også en god del fine ting å se.
Så hadde jeg litt klesvask før jeg reise ned og hentet det reparerte hjulet. Dekket var montert igjen uten at det var funnet feil, og etter en time i vannbad ble det sett noen ørsmå bobler som ikke var store nok til å avsløre hull.
Mannen lurte på hvor mange ganger jeg hadde besøkt Castellane. Han mente at han har observert meg i årevis, og ville ikke ha noe for jobben. Slik gjør vi det i Frankrike sa han.

Onsdag 25..juli. I dag begynte jeg elektrikerarbeidet akkurat da sola sto opp. Det var mye pirk, men nå lyser både utelampa og den venstre lampetten, og kjøleskapet har fått ny kabel som ikke blir varm. Dekket har beholdt trykket fra i går, og i morgen skal jeg ta en prøvetur på det.
Det har ligget et tordenvær i fjellet i øst mesteparten av dagen, men det kommer visst ikke nærmere. Det er så stille og romslig i vogna når Eva er borte, og jeg gleder meg til å hente henne på søndag.

Fredag 27. juli. Dekket besto prøveturen i går, men nærmere gransking av anlegget i vogna avslørte flere svake punkter, så store deler av de to siste dagene er gått med til å få kjøleskapet i gang igjen.
Til nå har dagen vært for varm for å gå ute i sola, men nå er klokka halv seks, og en sky som lekker lite grann gjør det mulig å hente noe middag.

Lørdag 28. juli. I dag ville jeg begynne med en liten klesvask, men oppdaget fort at jeg hadde kjøp skyllemiddel i stedet for vaskemiddel. Dermed ble det en tidlig tur til butikken,
og det var bra, for da unngikk jeg den sterke varmen. Jeg kjøpte forresten et termometer, og det viser nå 31 grader når sola nærmer seg åsen i vest.
I morgen blir det ikke annet å gjøre enn å telle timene til jeg skal reise og hente Eva på flyplassen.

Søndag 29. juli. Jeg var på flyplassen presis kl. åtte da Eva ringte og fortalte at hun allerede sto i ankomsthallen fordi flyet var ankommet litt for tidlig. Dermed tok det ikke mange minuttene før vi var på hjemvei. Dessverre har vi oversett et skilt og somlet bort kanskje
bortimot en halvtime før vi var på rett vei igjen.

Mandag 30. juli startet vi mot det tyske veterancampingtreffet i Stuttgart mellom 11.00 og 12.00. og kjørte bare til en plass syd for Grenoble.

Tirsdag 31. juli. I dag har vi kjørt til en plass i vannkanten litt nord for Geneve. Restaurant, måneskinn og blankt vann.

Onsdag 1. aug. Kom av sted før 10.00. Kjørte på bare trivelige eller raske veier til en plass mellom Belfort og Mulhouse. Varmt og med torden om kvelden

Torsdag 2. aug. Motorvei helt til Stuttgart, dessverre. Det var umulig å finne et sted å stoppe for å finne ut hvor treffstedet var før vi var midt inne i byen.. Da fant vi ut at vi skulle ha tatt
av ved Pforsheim, flere mil før. Med litt flaks fant vi en lokalvei tilbake, og fikk installert oss på Regenbogen Camping ved syv-tiden. Det er en meget pen og velutsttyrt plass med tilhørende omfattende badeanlegg.

Fredag 3. aug. våknet jeg med en hoven venstre hand, som vi mistenkte kunne komme fra et insektsbitt. En av deltakerne viste seg å være sykepleierske, og hun hadde en kjølende salve
som hun la i en bandasje. Om kvelden var hevelsen vesentlig bedre, og da kom hun og la på en ny bandasje.
Om kvelden var det samling til en velkomst”middag” ved langbord. Jeg var meget overrasket over at jeg greide å true ned alt. Men det var meget befriende å kunne avslutte i vogna med resten av desserten fra i går, jordbær med fløte.
Nå er været meget behagelig. Dessverre ligger vi i en trang dal uten nettilgang.

Lørdag 4. aug. var det internt loppemarked før lunsj og 2 timer med åpen dør etter lunsj.

Søndag 5. aug. startet vi ca. 0930 for å ha mest mulig tid på turen til Citroen-treffet i England. Det var bra, for det ble en lang dag. Vi valgte dessverre en rute helt opp til grensen mot Belgia, og det er utkantstrøk i Frankrike. For det første var merkingen ikke beregnet for langveisfarende uten kjennskap til lokale navn, for det andre var det mye omkjøring og sperrede veier, og sist men ikke minst, vi fant ingen campingplass før klokka var 2030.
Tidligere på kvelden hadde vi funnet to stk. som begge var nedlagt. Men det ble altså middag til slutt, to timer forsinket og etter mer enn elleve timers kjøring. Alt for lenge.
God natt.

Mandag 6. aug. Startet kl 1030, og kjørte på greie og raske veier helt til Arras, der vi ankom til den plassen jeg har brukt et par ganger før, kl.1730. Herfra regner vi med en kort etappe til ferge i Calais.

Tirsdag 7. aug. I dag gikk det fort , og vi var i land i Dover ved 3-tiden. Men så begynte problemene. Det engelske veisystemet var jo nytt og ukjent for oss, og vi forsto snart at vi måtte bytte strategi. Med vårt kart ble det håpløst mange ukjente navn på småveiene, og
merkingen på motorveiene var også vanskelig å finne ut av. Men det verste var at vi ikke kunne finne campingplass.
En politimann tipset oss om en plass på et lite sted som heter Ashwell, men dit klarte vi ikke å finne fram selv. På en bensinstasjon traff vi en kar som kjente til plassen, og han skulle selv den veien, så han loste oss helt fram. Da var klokka blitt 22.00, så vi ble meget lettet.
Bommen var stengt, men på en slette utenfor sto det noen vogner som tydeligvis også måtte vente til neste dag for å slippe inn, og det var jo greit, for det var strømtilkopling der også.
Men før vi fikk rigget oss til kom det en mann og spurte om vi var medlem i klubben. Hvis ikke måtte vi kjøre videre, sa han. Da jeg viste ham mitt skandinaviske campingkort ble han
litt usikker, og måtte hente sin kone, Da var det ingen tvil. Vi kunne ikke bli der natten over engang, og måtte reise videre. Slik er reglene, sa hun, men hun kunne fortelle at vi kunne regne med å komme inn på en plass i Peterborough, en timelenger nord. Etter litt spørring og leting fant vi plassen med stengt bom og ingen mennesker.
Men på venteplassen utenfor var det stikkontakt, og der overnattet vi.

Onsdag 8. aug. Tilbake på motorveien gikk turen til treffplassen i Harrogate raskt, og vi kom på plass ved middagstid.

Torsdag 9. aug. Det ser ut til at de fleste kom i løpet av gårsdagen, for nå er det temmelig fullt her. Vi har gått rundt og sett på litt av området og tok en sightseeingtur med en to etasjers buss inn i byen, men det er så mye å se at vi trenger et par dager til for å se alt. Nå i
kveld skal vi på en konsert, men jeg er redd vi bør ha med hørselvern.

Fredag 10. aug. Rusledag. Området her er så stort at vi ikke rakk å se alt i dag heller. I dag ble vi sittende lenge og høre på en gruppe fra Irland som spilte middelaldermusikk. Om kvelden hørte vi på et rock and roll band. Det ble tid til litt service på bilen, og etter fire dager
uten dusj fikk vi rettet på det i dag.

Lørdag 11. aug. Dagen gikk med til å gå, se og prate, og om kvelden hørte vi på en fin sanggruppe med fire unge mennesker. Fyrverkeri til slutt.

Søndag.12.aug. Avreise 1045. På en campingplass litt utenfor London var det bare for camping-klubbens medlemmer, men vi kunne komme inn mot å betale 10 pund pr. person ekstra, og det var vi ikke i humør til. Men vi ble sendt til en annen plass i nærheten, som lå avsides til med smal og bratt adkomstvei. Det var et ridesenter med en liten campingplass.
Trivelig sted.

Mandag 13. aug. Tok ferja fra Dover til Calais. Overnattet på den vanlige campingplassen i Arras.

Tirsdag 14. aug. Avreise 1030. Raske og gode veier gjennom Belgia, men deretter fikk vi voldsomt regnvær og store vansker med å finne campingplass. Etter en del spørring traff vi en kar som fant fram et par plasser på nettet, en i Düsseldorf og en i Essen. Disse klarte vi
ikke å finne på egenhånd, men en annen kar på en bensinstasjon ga oss en riktig kjørebeskrivelse, selv om det var mye lenger enn vi regnet med. Det ble sent. Middagen besto av 2 speilegg pr. Pers.

Onsdag 15.aug. Start 0930. Det tok lang tid å finne ut av Essen med en halv million motorveier i alle retninger, og Hannover var ikke noe bedre. Vi måtte ta en omvei om Celle fordi jeg ikke hørte på Eva. Det må jeg begynne med. Nå ligger vi på min vanlige plass i Hamburg. Eva kom i prat med en tysk dame som ikke anbefalte nærmeste restaurant. Fordi vi ikke hadde nok mat i vogna ba hun oss på mat i sin vogn.

Torsdag 16. aug. Start 1045. Siden vi allerede var på nordsiden av Hamburg mente jeg det var best å kjøre rett østover på småveier til vi traff hovedveien. Det har jeg gjort før med godt resultat, men denne gangen stemte ikke kartet med terrenget. Vi var for lengst blitt klar over at kartet er foreldet, at nye veier ikke er med, men nå er også veinumrene endret, og da er kartleserens jobb umulig i et virvar av småbyer. Etter at vi hadde kastet bort mye tid på forgjeves leting stoppet en tysker som forsto at vi var på villspor og spurte om han kunne hjelpe oss. Først kjørre vi etter ham hjem. Der gikk han inn og tok fram ruta på Google.
Så kom han med kjørebeskrivelse og kart, og dagen var reddet. Men letingen gjorde at vi kom til Danmark 2-3 timer senere enn beregnet. Nå ligger vi på en campingplass i Sakskøbing.

Fredag 17. aug. Vi hadde først tenkt å ta en overnatting i Sverige, men etter hvert ble vi enige om at det var best å kjøre direkte, så vi var hjemme i Lier klokka 2300 etter en trivelig tur..

til toppen

Tekst og foto Roar Kristiansen

Turen til årets treff i Lærdal, hadde egentlig vært planlagt lenge. 4 stykker fra Vestfold skulle på langtur over Hemsedalsfjellet . Undertegnede i en 1978 vw-camper med Morgan Karlsen i en 1963 Mkp Petit hengende på slep, Marita Andersen og Alexander Aksnes i en 1984 Toyota Hiace Campingbil.
Siden ingen av kjøretøyene har vært på særlige langturer i mitt eie, så blir det jo litt ekstra spennende å reise langt. Toyotaen fikk sin absolutt første kjøretur med ny eier.
Torsdag den 27 juni var alt klart til avgang. Best å ha litt god tid. Nedlesset folkevognbuss med campingvogn på slep bryter ikke mange fartsgrenser.

 

 

 

 

 

Turen gikk oppover Eidsfoss og Eikeren. Like greit å holde seg på sideveier når man ikke kjører så fort. Oppover Hallingdal gikk det som en drøm. Lite trafikk. Og hele turen lå vi på utsiden av regnværet som var meldt.

Det vi tenkte mest på var turen over Hemsedal. Fjellet er alltid en utfordring for ting med liten motor. Hehe. Men selv om det ikke gikk veldig fort så kom vi opp på snaufjellet. Og for en fantastisk natur vi har i Norge. Turen over fjellet var en fornøyelse av de sjeldne. Bare å ta det rolig å nyte naturen.

Vel, Marita var vel mest opptatt av å minne meg på at stereoanlegget i Toyotaen var orginalt..Dårlig antenneforhold, kassettspiller og ingen plass å putte inn pluggdingsen fra iphonen..beklager det Marita. Neste gang skal du forresten få kjøre en bil med servo også..hehe..beklager det også.
Turen ned mot selve Lærdal gikk greit. Ny vei gjorde det lett å holde farten. Egentlig burde vi kjørt gamleveien. Men det var det med tiden da..
Etter en lang tur i flott natur kom vi frem til Lærdal og campingen. Var allerede kommet etpar stykker, så vi hadde selskap mens vi rigget opp. Dessuten er det jo alltid mange nysgjerrige som kommer for å se på hva vi kjører rundt i. Og det er jo alltid trivlig.
Var hyggelig å se alle camperene igjen. Se de kjøre inn på campingen og rigge seg til er morro. Hjelpe til der vi kan. Nevner bare: Vogn og Epletre.. ! Så kanskje historien kommer frem ved en senere anledning.                                                                                                      

 

 

 

 

 

Campingen hadde en flott beliggenhet og var en veldig trivelig plass. Kort vei til alt. Vi benyttet tiden til å gå rundt i Lærdal og kikke på det som var der. Besøket på Norsk Villaks Senter var spesielt. Mye fin historie om det gamle Lærdal og hvordan fisket har forandret seg opp igjennom årene. Var jo morro å se laks i stor størrelse gjennom vinduene i senteret også. Fikk liksom litt lyst til å fiske..

  

 

 

 

 

Det gjorde forresten Alexander og Marita. De hadde tatt med seg fiskeutstyr. Men
siden elva var privat og bortleid så ble det fjordfiske. Med vekslende hell..De fikk ingen
ting.

Det ble mange som kom på besøk den helgen. Flere medlemmer fra Indre Sogn
Automobil Club møtte opp med biler og vogner. Det var morro. Artig at de tok seg tid
til en road-trip i nærområdet sitt. Sånt skaper litt ekstra liv på campingen.
Om kvelden kom ble det fellesgrilling. Alle samles ved langbordet til spising og felles
hygge. Et absolutt høydepunkt. Masse trivlige mennesker med felles interesser som
deler erfaringer og opplevelser.

Søndagen kom altfor fort for min del. Kunne vært enda lenger. Men med mange timers
kjøring foran oss var det bare å takke for selskapet for denne gang. Måtte stoppe endel
ganger på veien hjem. Var liksom flere laaange oppoverbakker den veien. Og det likte
ikke min luftkjølte med vogn på slep no særlig. Men tilslutt kom vi til topps og kunne
igjen glede oss over den fine fjellnaturen vi har. Sånt liker vi..
Takk til alle sammen for et flott treff denne gang. Vi sees på høsttreffet.

Hilsen Roar Kristiansen. Stokke
til toppen

Tekst og foto Leif Egil Solberg

Jeg er nytt innmeldt medlem som har lyst å dele litt om meg selv og bilen vår «Der Blitz».Helgen 9-11 august ble jeg spurt om jeg hadde lyst å være med på Veterancamping i Svelvik da jeg har en 1973 modell VW Transporter som er totalt restaurert de siste 3 årene.

 

 

 

 

 

Det er opprinnelig en 2 seters varebil som er bygd om til godkjent 5 seters personbil med Westfalia campinginteriør fra 1975. Underveis i byggingen ble jeg kjent med Roar Kristiansen som har hjulpet meg med å montere tak og innredning. I år ble innredningen bygd om litt for å passe ett kjøleskap som er plassert i underkant av høyskapet. Veldig praktisk med tanke på mat på lengre overnattingsturer. Uten Roars hjelp hadde ikke bilen blitt så fin og praktisk innvendig. Tusen takk!

Bilen har soveplass til 4, fordelt på 1 i hengekøye i styrehuset og 3 stk. på rock’n roll sofaen bak. Det er full bredde så det går fint å ligge 2 voksne og 1 barn. Det kan bli trang, men for en småbarnsfamilie går det greit. I tillegg har vi fortelt som blir brukt på lengre overnattingsperioder.

 

 

 

 

 

Er for det meste aktiv i VW luftkjølt miljøet men siden vi har en liten tass på 2 år, samt venter en liten en til i februar har jeg ikke så mye tid til overs.

Både jeg og min samboer syntes veterancampingtreffet i Svelvik var så hyggelig, at vi kunne tenke oss å være med videre. Vi opplever at det passer bedre for småbarnsfamilie å delta på dette fremfor rene VW treff.

Jeg meldte meg inn i Veterancamping klubben denne helgen. Dessverre kunne vi ikke være hele helgen, men vi kommer sterkere tilbake!

I tillegg har jeg en 1956 modell VW Oval som jeg planlegger å få tak i tidsriktig telt og litt utstyr til som vi også kan delta med om det passer seg sånn.

Vi gleder oss til neste sesong og på gjensyn!

Leif Egil Solberg , Andebu

til toppen

Tekst og foto Stein Pedersen

Alt av invitasjoner var takket nei til, det være seg bryllup, barnedåp, sekkeløp i regi av den lokale velforening osv osv, alt, absolutt alt var takket nei til. For jeg skulle jo på treff for første gang.

Edna var pakket og klar, klar for den store styrkeprøven som gikk ut på at hun skulle ha en Lillebror på slep. Edna ( Kadett – 1ooo ccm – 64 modell ) er jo ikke akkurat noe råskinn i utgangspunktet, så jeg var spent. Svært spent !

Hadde gått gjennom løypa i drømmene mine og funnet ut at bakken etter Porsgrundavkjørselen kom til å være den store bøygen, men det var jo bare en av 100 bøyger skulle det vise seg. Alt som hadde et snev av oppforbakke i seg var en 2. og 3. gears opplevelse med dertilhørende køer bak. For å si det slik så hadde ekvipasjen en fremskutt posisjon i de fleste køene. ( alle! )

Men vi kom da fram til slutt og ble møtt og hilst på av allerede fremmøtte deltagere. Fikk uoppfordret hjelp til rigging av Lillebror og alt var helt flott. Det viste seg at vi var 3 førstereis på dette treffet og vi ble tatt imot så godt som det lar seg gjøre. Svelvikdagene var det der i tillegg til oss, med masse helt uunværlige , for ikke å snakke om uvurderlige ting å få kjøpt. Med en så flott gjeng av «gamle» travere på treffet frister så absolutt dette til gjentakelse. Må bare sjekke oppforbakkemengden først.

Hilsen Stein, Edna og Lillebror
til toppen

TILBAKE TIL 70-TALLET

Tekst og foto Tore Adamsrød

Etter å ha lett side opp og side ned på nettet, fant vi endelig vogna vi følte var den rette for oss, Wilk Safari 470, 1978 mod.

 

 

 

 

 

Ti hele dager av ferien gikk med til restaurering, ihvertfall det vi måtte gjøre for å ta ibruk vogna. Men det er vel det som er ferie, gjøre noe annet enn det en pleier.

 

 

 

 

 

 

Det er fortsatt en del som må gjøres med vogna, men det kommer jo en ferie neste år også.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi klarte ihvertfall årets mål, nemlig å være med på høst-treffet 2013 i Svelvik..

Jeanette og Tore